Langfredag

Duft av røkelse og asfalt river lett i vår nese
vi er samlet nå, i stillhet.
Vårt alter er ryddet, vi blåser lysene ut
så venter vi, venter.

Frisk vind og duft av død rusker lett i hans hår
han skuer ut fra sitt kors, i stillhet.
Hans reise er over, han lukker øynene igjen
så venter han, venter.

På den lengste og mørkeste dagen
håper vi på tredjedagens lys.
På den lengste og mørkeste dagen
vet han at noe er i vente?

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s